Ordliste for modelljernbane
Fagbegrepene fra modelljernbane og jernbane, fra parallelt spor til vendesløyfe, forklart på en enkel måte og med skjematiske sporplaner.
A
Analog og digital styring
Med analog styring styrer spenningen i sporet alle lok på samme strømkrets samtidig; flere tog krever atskilte avsnitt.…
Anleggsform (rektangel, L, U)
Anleggsformen beskriver grunnrisset: Den rektangulære platen er klassikeren, mens L- og U-former utnytter vegger og…
Anleggskant
Anleggskanten er ytterkanten av anleggsplaten, grensen mellom modellen og gulvet. Den er viktig i planleggingen, fordi…
Anleggsplate
Anleggsplaten er grunnflaten for anlegget, der spor og landskap blir til. I Trackplanner bestemmer du formen som…
Avkoblingsskinne
En avkoblingsskinne kobler fra vogner på et bestemt sted, enten mekanisk med en rampe eller elektromagnetisk ved et…
B
Ballast (spor med ballast)
Ballasten er steinlaget under sporet. Spor med ballast (for eksempel Märklin C-skinner, Roco geoLine, Kato Unitrack)…
Buet skinne
Den buede skinnen er en krum spordel med fast radius og buevinkel (for eksempel 30°). Skinnesystemene har flere radier…
Buttspor
Et buttspor ender blindt ved en stoppbukk og har bare én innkjøring. Buttspor er grunnformen for oppstillingsspor,…
D
E
Enkel kryssveksel (EKW)
EKW kombinerer sporkryss og sporveksel: I tillegg til krysningen er nøyaktig én forbindelse mellom de to sporene mulig.…
Epoke
Epokene (I til VI) deler jernbanehistorien inn i tidsavsnitt, fra delstatsbanenes tid (epoke I) via damplokomotivenes…
Etasje
Etasjer fordeler anlegget i høyden: en synlig hovedetasje, under den en skyggestasjon, over den kanskje en sidebane.…
F
Fleksispor
Fleksisporet er en bøyelig spordel (som regel ca. 90 cm lang fra fabrikk) som kan formes fritt og kappes til ønsket…
Fri høyde
Den frie høyden er den loddrette avstanden mellom skinnetopp og det som ligger over: undersiden av en bro, et tunneltak…
Fritt profil
Det frie profilet er rommet rundt sporet som må holdes fritt for at kjøretøyene skal komme forbi: til sidene…
G
H
H0
H0 (av tysk «Halb-Null», halv null; 1:87, sporvidde 16,5 mm) er den klart mest utbredte modelljernbaneskalaen, og…
Helix
Helixen fører sporet i skrueform over flere vindinger oppover eller nedover. Det er den mest plassbesparende måten å…
Hjertestykke
Hjertestykket er punktet i en sporveksel eller et sporkryss der to skinnestrenger krysser hverandre. Modellveksler…
Hundebein
Hundebeinet er en oval som er klemt sammen på midten: to vendekurver i endene og mellom dem to spor som ligger tett…
Høybrekk / lavbrekk
Høybrekk og lavbrekk er de to formene for loddrett overgang i høydeprofilet: høybrekket der stigningen går over i flatt…
K
Kjøre loket rundt toget
Å kjøre loket rundt toget betyr å flytte loket fra den ene enden av toget til den andre, for eksempel for å trekke et…
Kjørt mot spiss / mot hjertestykke
Kjørt mot spiss eller mot hjertestykke beskriver fra hvilken side et tog kjører inn i en sporveksel. Kjørt mot spiss…
Kobling
Koblingen forbinder kjøretøy til et tog. I modell finnes det mange systemer (bøylekobling, klokobling, kortkobling med…
Kontaktledning
Kontaktledningen forsyner elektriske lok med strøm gjennom kontakttråden. På modelljernbanen er den som regel bare en…
Kortkobling (kortkoblingskulisse)
En kortkobling holder vognene tett sammen på rett spor, men lar avstanden bli større av seg selv i kurver. Det som gjør…
Kryssingsspor (krysningsspor)
Kryssingssporet ligger parallelt med det gjennomgående hovedsporet og er koblet til med sporveksler i begge ender. Et…
Kurveveksel
Kurvevekselen ligger helt i kurven: Både rettsporet og avvikesporet er krumme (indre og ytre kurve). Den gjør det mulig…
L
Lengde over buffere (l.o.b.)
Lengde over buffere er den samlede lengden på et kjøretøy fra bufferkant til bufferkant, standardangivelsen i…
Lokomotivstasjon
Lokomotivstasjonen er hjemmebasen til lokomotivene: Her blir de behandlet, fylt med kull og vann, satt i stand og stilt…
Lokstall (ringlokstall)
Lokstallen er garasjen til lokomotivene. Ringlokstallen plasserer stallsporene i en bue rundt en svingskive, det…
M
Middelmerke
Middelmerket markerer punktet ved en sporveksel eller et sporkryss som et kjøretøy på det ene sporet kan stå frem til…
Minsteradius
Minsteradien er den minste radien et kjøretøy eller et anlegg tåler. Produsentene oppgir en minsteradius for…
Modul / seksjon
Modul- og seksjonsbygging deler anlegget i deler som kan transporteres. Seksjoner er individuelle deler av et fast…
Målestokk
Målestokken angir forminskningsforholdet mellom forbilde og modell. I H0 (1:87) tilsvarer 1 cm på anlegget 87 cm i…
O
Omløpsspor
Omløpssporet lar loket kjøre rundt sitt eget tog og sette seg i den andre enden, uunnværlig i en sekkestasjon og for…
OO (britisk)
OO (1:76) kjører på det samme 16,5 mm-sporet som H0, men modellene er litt større. Det er den historisk fremvokste…
Oppstillingsspor (hensettingsspor)
Oppstillingssporet er koblet til med en sporveksel i bare én ende og slutter ved en stoppbukk. Her står lok, vogner…
Oval
Ovalen er den enkleste lukkede sporfiguren: to halvsirkler forbundet med rette strekninger. Nesten alle startsett gir…
Overgangskurve
En overgangskurve gir en myk overgang mellom rett spor og sirkelbue: Krumningen øker gradvis i stedet for å komme…
Overleveringsspor (interchange)
Et overleveringsspor (engelsk interchange) er stedet der vogner overleveres mellom det modellerte anlegget og…
P
R
Radius (nominell radius)
Radien til en buet skinne oppgis som nominell radius, målt til sporets midtlinje. Det er slik produsentene oppgir den.…
Rammeverk
Rammeverket bærer anlegget: rammer, bein, spanter, sportraseer. Et stabilt og vridningsstivt rammeverk hindrer at…
Rett skinne
Den rette skinnen er grunnelementet i alle skinnesystemer og finnes i flere standardiserte lengder som går opp med…
Rullende materiell
Rullende materiell er samlebetegnelsen for alt som kjører på skinner: lokomotiver, motorvogner, personvogner og…
S
S-kurve
En S-kurve oppstår når to kurver med motsatt krumning møtes direkte: Toget styres straks i motsatt retning uten noe…
Sekkestasjon
I en sekkestasjon ender alle spor ved en stoppbukk. Togene kjører forlengs inn og baklengs ut igjen (eller etter at…
Sektorskive
Sektorskiven er lillesøsteren til svingskiven: Plattformen dekker bare en sektor av sirkelen i stedet for hele…
Sikksakkspor (switchback)
Ved et industrispor i sikksakk (switchback) kommer man bare til lastesporet ved å skifte kjøreretning: Toget kjører…
Skala
Skalaen er den standardiserte størrelsesklassen for en modelljernbane. Den fastsetter både målestokk og sporvidde. De…
Skala 0
Skala 0 (1:45, sporvidde 32 mm) var standardstørrelsen i blikkleketøyets tid; i dag er den en nisje for store modeller…
Skala 1
Skala 1 (1:32, sporvidde 45 mm) regnes som modelljernbanens kongeklasse: store, solide og påkostede modeller, noen med…
Skifting
Skifting er å flytte enkeltkjøretøy og vogngrupper utenom togkjøringen: sette inn vogner, sette sammen tog, kjøre lok…
Skinnelask
Skinnelasker er små lasker av metall eller plast som forbinder skinneendene på to spordeler mekanisk og elektrisk.…
Skinnestreng (skinneprofil)
Skinnestrengen er stål- eller nysølvprofilet som hjulene ruller på. Modellspor skiller seg i profilhøyden (oppgitt som…
Skinnesystem
Et skinnesystem er en produsents sporsortiment der alt er tilpasset hverandre etter faste geometriske mål: Radier,…
Skyggestasjon
Skyggestasjonen er et skjult oppstillingsområde under anlegget, bak bakgrunnskulissen eller i en lavere etasje. Der…
Smalspor (H0e, H0m)
Smalsporede baner har på den ekte jernbanen mindre sporvidde enn normalsporet (for eksempel 750 mm eller 1000 mm). I…
Spor
Sporet er jernbanens kjørebane: to skinnestrenger som holdes i fast avstand (sporvidden) på sviller. Til modelljernbane…
Sporavstand (parallellavstand)
Sporavstanden er avstanden mellom midtlinjene til to parallelle spor. Hvert skinnesystem har en standardavstand (i H0…
Sporkryss
I et sporkryss krysser to spor hverandre uten at et kjøretøy kan gå over fra det ene til det andre, for det finnes…
Sporplan
Sporplanen er en målestokkriktig tegning av et modelljernbaneanlegg sett ovenfra: spor, sporveksler, anleggsplate, ofte…
Sporsløyfe
Sporsløyfen forbinder to parallelle spor med to motsatt vendte sporveksler, slik at tog kan bytte spor. To kryssende…
Sportrasé
Sportraseen er underlaget sporet legges på, på åpen strekning ofte en bord- eller kryssfinerlist på spanter.…
Sporveksel
Sporvekselen deler et spor i to retninger: Fra rettsporet går avvikesporet ut, til venstre eller høyre alt etter…
Sporvekselmotor
Sporvekselmotoren legger om sporvekselen på avstand, elektromagnetisk, med motor eller med servo. Motorer for montering…
Sporvidde
Sporvidden er avstanden mellom innsidene av de to skinnestrengene. På den ekte jernbanen er normalsporet 1435 mm; i…
Sporvifte
Sporviften er gruppen av parallelle spor som oppstår av en vekselgate, som strengene på en harpe. Typiske steder:…
Stigning
Stigningen angir hvor bratt et spor stiger, enten i prosent (høydeøkning per strekningslengde, for eksempel 3 % = 3 cm…
Stoppbukk
Stoppbukken avslutter enden av et buttspor: Den hindrer kjøretøy i å rulle forbi sporenden. På sporplanen markerer…
Sville
Svillene er tverrbjelkene under skinnestrengene; de holder sporvidden og fører lasten ned i underlaget. Modellspor…
Svingskive
Svingskiven dreier lokomotiver på en plattform og fordeler dem på spor som stråler ut fra den, klassisk foran…
T
Toglengde
Toglengden er den samlede lengden på en togstamme (summen av lengdene over buffere). Tommelfingerregel for et anlegg…
Togstamme
En togstamme er den faste sammensetningen av ett eller flere lok og vogner. For planleggingen er det først og fremst…
Travers (skyvebro)
Traversen flytter kjøretøy sidelengs mellom parallelle spor. I stedet for å dreie som svingskiven kjører plattformen på…
Treveisveksel
Treveisvekselen samler to sporveksler i én spordel: Fra rettsporet grener den av både til venstre og til høyre, og i…
Triangelspor
Triangelsporet forbinder tre strekninger med tre sporveksler til en trekant. En bivirkning er at kjøretøy som kjører…
TT
TT (1:120, sporvidde 12 mm, «Table Top») ligger mellom H0 og N: merkbart mer anlegg på samme flate enn i H0, og likevel…
Tunge (vekseltunge)
Tungene er de to bevegelige, spisse skinnestrengene i en sporveksel. Alt etter stilling ligger de an mot den ene eller…
Tunnel
Tunnelen fører strekningen skjult gjennom «fjellet». På modelljernbanen er den ofte mindre en del av landskapet enn en…
U
V
Vekselgate
En vekselgate er flere sporveksler etter hverandre som fordeler kjøretøy mellom parallelle spor. Slik ser det typisk ut…
Vekselområde
Vekselområdet er området med sporveksler ved innkjøringen til en stasjon, der strekningen deler seg ut på…
Vendesløyfe
Vendesløyfen fører et spor i en 180°-sløyfe tilbake til seg selv, slik at toget kommer tilbake på det samme sporet i…
Vertikalkurve
Vertikalkurven er den avrundede overgangen mellom to sporavsnitt med ulik helning, ved foten av en stigning (lavbrekk)…
Skalaer, målestokk og epoker
Epoke
Epokene (I til VI) deler jernbanehistorien inn i tidsavsnitt, fra delstatsbanenes tid (epoke I) via damplokomotivenes…
G (hagejernbane)
G (målestokk ca. 1:22,5 på 45 mm-spor) er hagejernbanen: værbestandige store modeller for drift utendørs, robuste mot…
H0
H0 (av tysk «Halb-Null», halv null; 1:87, sporvidde 16,5 mm) er den klart mest utbredte modelljernbaneskalaen, og…
Målestokk
Målestokken angir forminskningsforholdet mellom forbilde og modell. I H0 (1:87) tilsvarer 1 cm på anlegget 87 cm i…
N
N (1:160, sporvidde 9 mm) er den nest mest utbredte skalaen: omtrent halvparten så stor som H0, slik at det samme…
OO (britisk)
OO (1:76) kjører på det samme 16,5 mm-sporet som H0, men modellene er litt større. Det er den historisk fremvokste…
Skala
Skalaen er den standardiserte størrelsesklassen for en modelljernbane. Den fastsetter både målestokk og sporvidde. De…
Skala 0
Skala 0 (1:45, sporvidde 32 mm) var standardstørrelsen i blikkleketøyets tid; i dag er den en nisje for store modeller…
Skala 1
Skala 1 (1:32, sporvidde 45 mm) regnes som modelljernbanens kongeklasse: store, solide og påkostede modeller, noen med…
Smalspor (H0e, H0m)
Smalsporede baner har på den ekte jernbanen mindre sporvidde enn normalsporet (for eksempel 750 mm eller 1000 mm). I…
Sporvidde
Sporvidden er avstanden mellom innsidene av de to skinnestrengene. På den ekte jernbanen er normalsporet 1435 mm; i…
TT
TT (1:120, sporvidde 12 mm, «Table Top») ligger mellom H0 og N: merkbart mer anlegg på samme flate enn i H0, og likevel…
Z
Z (1:220, sporvidde 6,5 mm) er den minste utbredte skalaen, lansert av Märklin i 1972 som «mini-club». Et komplett…
Spormateriell og sporgeometri
Avkoblingsskinne
En avkoblingsskinne kobler fra vogner på et bestemt sted, enten mekanisk med en rampe eller elektromagnetisk ved et…
Ballast (spor med ballast)
Ballasten er steinlaget under sporet. Spor med ballast (for eksempel Märklin C-skinner, Roco geoLine, Kato Unitrack)…
Buet skinne
Den buede skinnen er en krum spordel med fast radius og buevinkel (for eksempel 30°). Skinnesystemene har flere radier…
Fleksispor
Fleksisporet er en bøyelig spordel (som regel ca. 90 cm lang fra fabrikk) som kan formes fritt og kappes til ønsket…
Fri høyde
Den frie høyden er den loddrette avstanden mellom skinnetopp og det som ligger over: undersiden av en bro, et tunneltak…
Fritt profil
Det frie profilet er rommet rundt sporet som må holdes fritt for at kjøretøyene skal komme forbi: til sidene…
Høybrekk / lavbrekk
Høybrekk og lavbrekk er de to formene for loddrett overgang i høydeprofilet: høybrekket der stigningen går over i flatt…
Minsteradius
Minsteradien er den minste radien et kjøretøy eller et anlegg tåler. Produsentene oppgir en minsteradius for…
Overgangskurve
En overgangskurve gir en myk overgang mellom rett spor og sirkelbue: Krumningen øker gradvis i stedet for å komme…
Radius (nominell radius)
Radien til en buet skinne oppgis som nominell radius, målt til sporets midtlinje. Det er slik produsentene oppgir den.…
Rett skinne
Den rette skinnen er grunnelementet i alle skinnesystemer og finnes i flere standardiserte lengder som går opp med…
S-kurve
En S-kurve oppstår når to kurver med motsatt krumning møtes direkte: Toget styres straks i motsatt retning uten noe…
Skinnelask
Skinnelasker er små lasker av metall eller plast som forbinder skinneendene på to spordeler mekanisk og elektrisk.…
Skinnestreng (skinneprofil)
Skinnestrengen er stål- eller nysølvprofilet som hjulene ruller på. Modellspor skiller seg i profilhøyden (oppgitt som…
Skinnesystem
Et skinnesystem er en produsents sporsortiment der alt er tilpasset hverandre etter faste geometriske mål: Radier,…
Spor
Sporet er jernbanens kjørebane: to skinnestrenger som holdes i fast avstand (sporvidden) på sviller. Til modelljernbane…
Sporavstand (parallellavstand)
Sporavstanden er avstanden mellom midtlinjene til to parallelle spor. Hvert skinnesystem har en standardavstand (i H0…
Stigning
Stigningen angir hvor bratt et spor stiger, enten i prosent (høydeøkning per strekningslengde, for eksempel 3 % = 3 cm…
Stoppbukk
Stoppbukken avslutter enden av et buttspor: Den hindrer kjøretøy i å rulle forbi sporenden. På sporplanen markerer…
Sville
Svillene er tverrbjelkene under skinnestrengene; de holder sporvidden og fører lasten ned i underlaget. Modellspor…
Vertikalkurve
Vertikalkurven er den avrundede overgangen mellom to sporavsnitt med ulik helning, ved foten av en stigning (lavbrekk)…
Sporveksler og sporkryss
Dobbel kryssveksel (DKW)
DKW kombinerer et sporkryss med fire tungepar: Kjøretøy kan krysse begge sporene og bytte mellom dem i begge retninger.…
Enkel kryssveksel (EKW)
EKW kombinerer sporkryss og sporveksel: I tillegg til krysningen er nøyaktig én forbindelse mellom de to sporene mulig.…
Hjertestykke
Hjertestykket er punktet i en sporveksel eller et sporkryss der to skinnestrenger krysser hverandre. Modellveksler…
Kjørt mot spiss / mot hjertestykke
Kjørt mot spiss eller mot hjertestykke beskriver fra hvilken side et tog kjører inn i en sporveksel. Kjørt mot spiss…
Kurveveksel
Kurvevekselen ligger helt i kurven: Både rettsporet og avvikesporet er krumme (indre og ytre kurve). Den gjør det mulig…
Sporkryss
I et sporkryss krysser to spor hverandre uten at et kjøretøy kan gå over fra det ene til det andre, for det finnes…
Sporsløyfe
Sporsløyfen forbinder to parallelle spor med to motsatt vendte sporveksler, slik at tog kan bytte spor. To kryssende…
Sporveksel
Sporvekselen deler et spor i to retninger: Fra rettsporet går avvikesporet ut, til venstre eller høyre alt etter…
Sporvekselmotor
Sporvekselmotoren legger om sporvekselen på avstand, elektromagnetisk, med motor eller med servo. Motorer for montering…
Sporvifte
Sporviften er gruppen av parallelle spor som oppstår av en vekselgate, som strengene på en harpe. Typiske steder:…
Treveisveksel
Treveisvekselen samler to sporveksler i én spordel: Fra rettsporet grener den av både til venstre og til høyre, og i…
Tunge (vekseltunge)
Tungene er de to bevegelige, spisse skinnestrengene i en sporveksel. Alt etter stilling ligger de an mot den ene eller…
Vekselgate
En vekselgate er flere sporveksler etter hverandre som fordeler kjøretøy mellom parallelle spor. Slik ser det typisk ut…
Y-veksel
I en Y-veksel går begge sporene symmetrisk ut til venstre og høyre, og ingen av dem er et rettspor som fortsetter rett…
Sporfigurer og anleggsformer
Buttspor
Et buttspor ender blindt ved en stoppbukk og har bare én innkjøring. Buttspor er grunnformen for oppstillingsspor,…
Gjennomgangsstasjon
I en gjennomgangsstasjon fortsetter strekningen på begge sider, og togene stopper og kjører videre i samme retning. Det…
Helix
Helixen fører sporet i skrueform over flere vindinger oppover eller nedover. Det er den mest plassbesparende måten å…
Hundebein
Hundebeinet er en oval som er klemt sammen på midten: to vendekurver i endene og mellom dem to spor som ligger tett…
Industrispor
Industrisporet forbinder en «kunde», som en fabrikk, en lasteplass, et godshus eller en havn, med strekningen eller…
Kryssingsspor (krysningsspor)
Kryssingssporet ligger parallelt med det gjennomgående hovedsporet og er koblet til med sporveksler i begge ender. Et…
Lokomotivstasjon
Lokomotivstasjonen er hjemmebasen til lokomotivene: Her blir de behandlet, fylt med kull og vann, satt i stand og stilt…
Lokstall (ringlokstall)
Lokstallen er garasjen til lokomotivene. Ringlokstallen plasserer stallsporene i en bue rundt en svingskive, det…
Middelmerke
Middelmerket markerer punktet ved en sporveksel eller et sporkryss som et kjøretøy på det ene sporet kan stå frem til…
Omløpsspor
Omløpssporet lar loket kjøre rundt sitt eget tog og sette seg i den andre enden, uunnværlig i en sekkestasjon og for…
Oppstillingsspor (hensettingsspor)
Oppstillingssporet er koblet til med en sporveksel i bare én ende og slutter ved en stoppbukk. Her står lok, vogner…
Oval
Ovalen er den enkleste lukkede sporfiguren: to halvsirkler forbundet med rette strekninger. Nesten alle startsett gir…
Overleveringsspor (interchange)
Et overleveringsspor (engelsk interchange) er stedet der vogner overleveres mellom det modellerte anlegget og…
Parallelt spor
Et parallelt spor går i fast sporavstand ved siden av et eksisterende spor, som andre spor på strekningen, stasjonsspor…
Punkt-til-punkt-anlegg (point-to-point)
På et punkt-til-punkt-anlegg kjører togene fra det ene endepunktet til det andre (f.eks. fra sekkestasjon til…
Sekkestasjon
I en sekkestasjon ender alle spor ved en stoppbukk. Togene kjører forlengs inn og baklengs ut igjen (eller etter at…
Sektorskive
Sektorskiven er lillesøsteren til svingskiven: Plattformen dekker bare en sektor av sirkelen i stedet for hele…
Sikksakkspor (switchback)
Ved et industrispor i sikksakk (switchback) kommer man bare til lastesporet ved å skifte kjøreretning: Toget kjører…
Skyggestasjon
Skyggestasjonen er et skjult oppstillingsområde under anlegget, bak bakgrunnskulissen eller i en lavere etasje. Der…
Sporplan
Sporplanen er en målestokkriktig tegning av et modelljernbaneanlegg sett ovenfra: spor, sporveksler, anleggsplate, ofte…
Svingskive
Svingskiven dreier lokomotiver på en plattform og fordeler dem på spor som stråler ut fra den, klassisk foran…
Travers (skyvebro)
Traversen flytter kjøretøy sidelengs mellom parallelle spor. I stedet for å dreie som svingskiven kjører plattformen på…
Triangelspor
Triangelsporet forbinder tre strekninger med tre sporveksler til en trekant. En bivirkning er at kjøretøy som kjører…
Utnyttbar lengde
Den utnyttbare lengden er den delen av et spor som faktisk kan brukes av tog, målt mellom middelmerkene ved…
Uttrekksspor
Uttrekkssporet er et buttspor i utkanten av en stasjon eller et oppstillingsområde. Skiftelokomotivet «trekker ut»…
Vekselområde
Vekselområdet er området med sporveksler ved innkjøringen til en stasjon, der strekningen deler seg ut på…
Vendesløyfe
Vendesløyfen fører et spor i en 180°-sløyfe tilbake til seg selv, slik at toget kommer tilbake på det samme sporet i…
Anleggsbygging
Anleggsform (rektangel, L, U)
Anleggsformen beskriver grunnrisset: Den rektangulære platen er klassikeren, mens L- og U-former utnytter vegger og…
Anleggskant
Anleggskanten er ytterkanten av anleggsplaten, grensen mellom modellen og gulvet. Den er viktig i planleggingen, fordi…
Anleggsplate
Anleggsplaten er grunnflaten for anlegget, der spor og landskap blir til. I Trackplanner bestemmer du formen som…
Etasje
Etasjer fordeler anlegget i høyden: en synlig hovedetasje, under den en skyggestasjon, over den kanskje en sidebane.…
Modul / seksjon
Modul- og seksjonsbygging deler anlegget i deler som kan transporteres. Seksjoner er individuelle deler av et fast…
Rammeverk
Rammeverket bærer anlegget: rammer, bein, spanter, sportraseer. Et stabilt og vridningsstivt rammeverk hindrer at…
Sportrasé
Sportraseen er underlaget sporet legges på, på åpen strekning ofte en bord- eller kryssfinerlist på spanter.…
Tunnel
Tunnelen fører strekningen skjult gjennom «fjellet». På modelljernbanen er den ofte mindre en del av landskapet enn en…
Kjøretøy og drift
2-skinne / 3-skinne (midtleder)
I 2-skinnesystemet (likestrøm, f.eks. Piko, Roco, Fleischmann) går strømmen gjennom de to skinnestrengene. Den er…
Analog og digital styring
Med analog styring styrer spenningen i sporet alle lok på samme strømkrets samtidig; flere tog krever atskilte avsnitt.…
Deleliste
Delelisten (engelsk BOM, bill of materials) viser alle artiklene i en sporplan med antall: hver spordel, hver…
Kjøre loket rundt toget
Å kjøre loket rundt toget betyr å flytte loket fra den ene enden av toget til den andre, for eksempel for å trekke et…
Kobling
Koblingen forbinder kjøretøy til et tog. I modell finnes det mange systemer (bøylekobling, klokobling, kortkobling med…
Kontaktledning
Kontaktledningen forsyner elektriske lok med strøm gjennom kontakttråden. På modelljernbanen er den som regel bare en…
Kortkobling (kortkoblingskulisse)
En kortkobling holder vognene tett sammen på rett spor, men lar avstanden bli større av seg selv i kurver. Det som gjør…
Lengde over buffere (l.o.b.)
Lengde over buffere er den samlede lengden på et kjøretøy fra bufferkant til bufferkant, standardangivelsen i…
Rullende materiell
Rullende materiell er samlebetegnelsen for alt som kjører på skinner: lokomotiver, motorvogner, personvogner og…
Skifting
Skifting er å flytte enkeltkjøretøy og vogngrupper utenom togkjøringen: sette inn vogner, sette sammen tog, kjøre lok…
Toglengde
Toglengden er den samlede lengden på en togstamme (summen av lengdene over buffere). Tommelfingerregel for et anlegg…
Togstamme
En togstamme er den faste sammensetningen av ett eller flere lok og vogner. For planleggingen er det først og fremst…