Hvilket skinnesystem passer til modelljernbanen din?

1. Hvorfor dette er det nest viktigste spørsmålet

Du har bestemt hvor mye plass du har, og ut fra det hvilken skala du velger – H0, TT, N eller Z. Det neste spørsmålet kommer med en gang: Hvilke skinner skal jeg kjøpe?

Spørsmålet virker mindre enn valget av skala, men er det ikke. Det bestemmer:

• hvilke radier du i det hele tatt kan bruke – og dermed hvilke lok som går på anlegget ditt,
• hvilke stasjoner du kan bygge – slanke sporveksler og doble kryssveksler finnes ikke i alle systemer,
• hvor mye arbeid sporleggingen krever – med eller uten ballastering,
• og hva det hele koster deg – ikke bare ved første kjøp, men for hver sporveksel du noen gang legger inn.

Å bytte senere betyr å selge skinnene (med tap) og kjøpe nye. Det finnes ingen myk overgang. Derfor lønner en time med ettertanke seg mer her enn noe annet sted.

2. Beslutningskjeden

Fire spørsmål, i denne rekkefølgen. Hvert av dem snevrer inn utvalget.

1. 2-skinne eller 3-skinne? (bare aktuelt i H0) → §3
2. Med eller uten ballast? → §4
3. Hvilket system, helt konkret? → §5
4. Hvilken profilhøyde? (code 100 / 83 / 75) → §6

Den som snur rekkefølgen og begynner med «hvilket merke er best?», havner i de endeløse forumdebattene. Begynner du bakfra, finnes det ikke noe svar – begynner du forfra, står det som regel bare to eller tre systemer igjen.

3. 2-skinne eller 3-skinne?

Hva handler det om? Hos nesten alle produsenter kommer strømmen gjennom de to skinnestrengene (2-skinne, likestrøm). Märklin bruker i H0 en tredje leder midt i sporet – tidligere som midtskinne, i dag som en rekke små kontaktpunkter (punktkontakter, «Pukos»).

Hvorfor er det viktig? Dette er det eneste valget i kjeden som ikke bare gjelder skinnene, men også kjøretøyene. Et lok for 3-skinne går ikke på 2-skinnespor, og omvendt. Med sporet velger du her et helt økosystem.

Hva koster det deg? Velger du feil her, er det den dyreste feilen i hele hobbyen: Det er ikke bare skinnene som henger på valget, men hele samlingen av lok og vogner.

Hvordan bestemmer du deg?

• 3-skinne (Märklin) hvis du har arvede eller brukte Märklin-kjøretøy, hvis du vil ha vendesløyfer uten ekstra kabling, eller hvis du likevel holder deg i Märklin-verdenen.
• 2-skinne hvis du vil kjøpe fritt fra alle produsenter, hvis du vil at sporet skal se ut uten punktkontakter, eller hvis du planlegger utenfor H0 – i N, TT og Z oppstår spørsmålet praktisk talt ikke.

I bibliotekene våre: 69 systemer for 2-skinne, 8 for 3-skinne. 3-skinnesystemene i H0 er alle Märklin/Trix Express; i tillegg kommer Lionel FasTrack, Atlas O 21st Century og MTH RealTrax i skala 0.

4. Med eller uten ballast?

Hva handler det om? Spor med ballast har ballasten ferdig støpt i plast som en del av sporet – du setter det sammen, og det ser ferdig ut. Spor uten ballast er bare skinnestrenger og svillebånd; underlaget (kork) og ballasten legger du selv.

Hvorfor er det viktig? Det avgjør hvordan du bygger anlegget – og hvordan det ser ut.

Hva koster det deg? Her må to poster veies mot hverandre:

• Spor med ballast har høyere stykkpris.
• Spor uten ballast trenger korkunderlag og ballast som egen post – pluss arbeidstiden.

I bibliotekene våre er 65 av 84 systemer uten ballast, 19 med. Velger du et system uten ballast, bør du regne med ballasten fra starten av, i stedet for å oppdage behovet først når sporet ligger.

Hvordan bestemmer du deg?

• Med ballast hvis du bygger opp på teppet eller bordet og tar det ned igjen, hvis anlegget skal bygges om, hvis barn er med og leker, eller hvis du heller vil komme raskt i gang med kjøringen enn å bygge lenge. Spor med ballast tåler mer og gir sikrere drift.
• Uten ballast hvis anlegget bygges fast og resultatet skal se så ekte ut som mulig.

En detalj mange oppdager for sent: Fleksispor – meterstykket du bøyer fritt – finnes nesten aldri i systemer med ballast. Vil du ha en buktende sporføring, er du bedre tjent med spor uten ballast. I dataene våre har flere systemer med ballast (Kato Unitrack, Piko A med ballast, Bachmann E-Z Track, Roco geoLine) ikke fleksispor; Rocoline med ballast er et av unntakene.

5. Hvilket system, helt konkret?

Hva handler det om? Nå står det som regel bare noen få systemer igjen. De skiller seg på fire punkter, som du bør sjekke i denne rekkefølgen.

5.1 Holder den minste radien til lokene dine?

Den minste standardradien er den harde grensen for anlegget ditt. Den varierer tydelig mellom systemene – i H0 mellom 295 mm og 457 mm, i N mellom 103 mm og 286 mm. De 103 mm er TOMIX-minikurver, der bare godkjente kjøretøy kan kjøre ifølge produsenten.

Dette er ingen bagatell: Kato Unitrack HO begynner på 430 mm, Roco Line og Rocoline på 358 mm. Har du lite plass, har du rett og slett færre muligheter med Kato. Omvendt går Rocoline helt opp til 1962 mm – en radius der også lange hurtigtogvogner ser bra ut.

Kurveradiene i systemet ditt bestemmer hvilke kjøretøy du kan kjøre. Se også: Minsteradius (kontrollregel), Radius (ordliste).

5.2 Finnes sporvekslene stasjonen din trenger?

Til en enkel sirkel holder ethvert system. Så snart du planlegger en ordentlig stasjon, trenger du mer: slanke sporveksler (kurveveksler for tett sporavstand), treveisveksler og dobbel kryssveksel (DKW). Mangler de, er det i forumene det vanligste argumentet mot et ellers godt system.

Fra dataene (H0, aktuelle systemer): En DKW finnes hos Märklin C, Märklin K, Piko A, Piko A med ballast, Roco geoLine, Roco Line, Rocoline med ballast, Tillig Elite og Peco Streamline (Code 100, Code 75 og Code 83) – altså de kontinentaleuropeiske systemene og Streamline-programmet til Peco –, og i tillegg i smalspor Bemo H0m. Ingen DKW finnes hos Kato Unitrack HO, Bachmann E-Z Track, Hornby, Peco Setrack, Peco H0m og samtlige Atlas-systemer.

5.3 Hvor stort er sortimentet?

Flere deltyper betyr større frihet når du planlegger. Spennet er betydelig: fra 5 deler (Micro Engineering H0) til 68 deler (Minitrix).

Vær forsiktig med tolkningen: Et lite sortiment utelukker ikke et system hvis systemet har fleksispor – Peco Streamline har ingen faste buede skinner i det hele tatt, fordi alle kurver der lages ved å bøye fleksispor. Det er en annen måte å planlegge på, ikke en mangel.

5.4 Hva koster en sporveksel egentlig?

Dette er posten som sprenger de fleste kalkyler. I de fleste systemer følger sporvekselmotoren ikke med: Sporvekselen ligger i esken som manuell sporveksel, og den elektriske motoren er en egen artikkel som du kjøper i tillegg for hver sporveksel.

Fra dataene våre om alle 84 systemer:

• 56 systemer selger motoren separat – en ekstra artikkel for hver elektrisk sporveksel.
• 4 systemer har i tillegg en egen innebygd dekoder for digital styring (Märklin C og Trix C med motor 74491 + dekoder 74462, Roco geoLine med 61195 + 61196, LGB med 12010 + 55524).
• 5 systemer har motoren innebygd (Kato Unitrack N, Bachmann E-Z Track N, Rokuhan Z, Atlas O 21st Century, MTH RealTrax).

Regn gjennom dette på din egen plan før du bestemmer deg: En middels stor stasjon har fort tolv sporveksler – og dermed tolv motorer, med Märklin C rundt 240 € bare til dem. I noen systemer er denne posten større enn alle skinnene til sammen.

Obs på antall motorer: «én sporveksel = én motor» stemmer ikke alltid. En treveisveksel trenger to motorer (Märklin C 24630, Piko A 55225 – begge produsentene sier det uttrykkelig), en dobbel sporsløyfe opptil fire. Regner du etter antall sporveksler, regner du for lavt på nettopp de dyreste delene.

5.4a Digital er billigere enn de fleste regner med

Her ligger tankefeilen som får digital styring til å se unødvendig avskrekkende ut. Man leser ofte «én dekoder per sporveksel» og ganger opp. Det er den dyreste av to gyldige måter:

En modul med fire kanaler styrer fire motorer. Behovet er altså en divisjon med opprunding, ikke en multiplikasjon: rundet opp(motorer ÷ kanaler). Med tolv motorer er det faktor 4,3 mellom den billigste og den dyreste måten.

Det du bytter bort: Modulen sitter sentralt under anlegget, og fra hver motor går det et kabelpar dit. Den innebygde dekoderen sparer akkurat denne kablingen – for et lite anlegg et reelt argument, for en stasjon sjelden.

Dekoderen må passe til digitalformatet, ikke til skinneprodusenten: 3-skinneanlegg (Märklin) kjører Motorola/mfx, 2-skinneanlegg DCC. En Viessmann k83 er en Motorola-modul – riktig for Märklin, feil for et DCC-anlegg.

Og analog er ikke gratis. Den som stiller sporvekslene elektrisk, men uten digitalsentral, trenger et kontrollpanel. Også her gjelder divisjonen: Alle fire vanlige paneler styrer fire motorer, behovet er altså rundet opp(motorer ÷ 4).

Den siste kolonnen er viktigere enn prisforskjellen: Et panel som forventer endebryter, styrer ikke en motor uten endebryter pålitelig. Tre av de fire produsentene sier det uttrykkelig i produktbeskrivelsen; Märklin sier ingenting om det, men det betyr ikke at panelet klarer seg uten endebryter. Hvilken type motor du har, står i databladet til motoren, ikke i databladet til panelet.

Trackplanner kjenner motormodellen og motorens artikkelnummer for hvert system. Derfor dukker motorene opp som en egen post i delelisten – du ser posten før du bestiller, ikke etterpå. I byggeplanen står elektrikken som utbyggingstrinn (manuell → elektrisk → digital), hvert med sitt pristillegg; dekoderbehovet regnes da ut etter antall kanaler, ikke etter antall sporveksler.

5.5 Produseres systemet fortsatt i det hele tatt?

Punktet en prissammenligning lettest fortier. Et skinnesystem er ikke et engangskjøp: Du kjøper mer etter hvert. Om to år mangler du tre buede skinner, en sporveksel går i stykker, stasjonen vokser. Et system som er tatt ut av produksjon, kan du da bare supplere brukt eller fra restlager – til priser ingen kan forutsi.

Derfor viser tabellene våre en status ved siden av hver pris:

Av de 84 registrerte systemene er 66 aktuelle og 18 historiske (blant annet Märklin M, Fleischmann Profi, Trix Express, Piko Hobby, Shinohara); ingen er utgående for øyeblikket.

Betyr det at du bør holde deg unna utgående modeller? Nei. Når et system som er tatt ut av produksjon, kan fås billig akkurat nå, kan det være et godt valg – for et anlegg med fast sluttilstand, for en utstillingsplate, for en start med lite budsjett. Men to ting må du da vite:

1. Den lave prisen er delvis en utsalgspris, ikke en varig egenskap ved systemet. Den sier ingenting om hva den neste delen koster deg.
2. Kjøp det du trenger til sluttilstanden med en gang. I et system som fortsatt produseres, kan du kjøpe etter bit for bit; i et utgående system er dagens lager ditt lager.

Når et system som ikke lenger føres, er det billigste vi nevner i denne kunnskapsbasen, står forbeholdet rett ved siden av – sammen med prisen på det billigste systemet som fortsatt føres, slik at du ser hva fremtidssikkerheten koster deg.

6. Profilhøyde: code 100, 83 eller 75?

Hva handler det om? «Code» er skinnehøyden i tusendels tommer. Code 100 = 2,5 mm, code 83 ≈ 2,1 mm, code 75 ≈ 1,9 mm.

Hvorfor er det viktig? Lavere profiler ser tydelig mer ekte ut. Høyere er mer robuste og tilgir mer – både når du legger spor og med eldre kjøretøy med høye hjulflenser, som kan slå i på code 75.

Hvordan bestemmer du deg?

• Code 100 hvis du kjører eldre eller brukte kjøretøy, hvis driftssikkerhet går foran utseende, eller hvis sporet ofte blir håndtert.
• Code 83, dagens standard for nybygde anlegg – et godt kompromiss.
• Code 75 og finere hvis du fotograferer og bare kjører moderne kjøretøy.

Innenfor ett merke kan profiler kobles sammen med overgangsskinner – du trenger altså ikke å bestemme deg for hele anlegget, men du må gjøre det for de synlige delene.

7. Kan du blande systemer?

Det korte svaret: ja, med begrensninger. For 2-skinne med likestrøm følger produsentene samme norm; elektrisk passer det sammen. Mekanisk trenger du overgangslasker, og ved ulike profilhøyder eller ved overgangen mellom spor med og uten ballast må du utjevne høydeforskjellen.

Det som ikke går: 2-skinne sammen med 3-skinne.

Det vanlige og fornuftige tilfellet er ikke «bland alt», men: ett hovedsystem, supplert med enkeltdeler fra et annet – for eksempel en sporvekseltype som systemet ditt ikke har.

I Trackplanner kan du laste inn flere biblioteker i samme plan og prøve ut kombinasjonen før du kjøper noe.

8. Sammenligningstabellene

De fullstendige, genererte tabellene for hver skala står i det genererte sammenligningsdatasettet vårt (laget ut fra sporbibliotekene).

Utdrag H0, aktuelle systemer, etter sortimentsbredde:

Utdrag N, aktuelle systemer:

9. Samme anlegg i hvert system

Å sammenligne systemer etter stykkprisen på enkeltdeler fører deg på villspor. Derfor bygger generatoren det samme lille, men komplette anlegget for hvert system – og teller hva som trengs til det:

Oval (to halvsirkler + to rette sider)
+ kryssingsspor    (2 sporveksler)
+ oppstillingsspor (1 sporveksel)
= 3 sporveksler, altså 3 motorer

Alle tre er vanlige venstre-/høyresporveksler, så her stemmer det faktisk at «én sporveksel = én motor» (med en treveisveksel ville det vært to, §5.4). Ved digital styring kommer det til én eneste firekanals modul – ikke tre dekodere: rundet opp(3 ÷ 4) = 1. For Märklin C er det rundt 35 € i stedet for rundt 115 €.

Anlegget er en ekte plan, ikke et regnestykke

Det er her denne sammenligningen skiller seg fra de fleste. Å regne seg fram til en deleliste ut fra ønskede mål er enkelt – og den kan inneholde deler som aldri går sammen til et lukket anlegg. En oval går bare opp hvis kurvevinklene blir 360° til sammen; et kryssingsspor bare hvis det finnes en buet skinne som legger avvikesporet fra sporvekselen nøyaktig parallelt igjen, og hvis de rette skinnene fyller nøyaktig den åpningen som da oppstår.

Derfor blir anlegget faktisk bygget og kontrollert i hvert system: Hver forbindelse må passe nøyaktig (glipe 0), rundbanen må lukke seg, kryssingssporet må nå fram til begge sporvekslene. Det som ikke lukker seg, dukker ikke opp som tall her. Disse seks systemene bærer anlegget – hvert av dem kan du se på som en offentlig plan:

Kostnad = spor, de tre sporvekselmotorene som kjøpes separat, og kontrollpanelet som styrer dem (ett panel for fire motorer holder til tre). Anlegget er dermed beregnet uten digital styring. Strømforsyningen er ikke med – trafoen ved analog styring, sentralen ved digital; begge avhenger av hvor stort anlegget er, ikke av skinnesystemet. Digitale dekodere er heller ikke med (§5.4a). For hver artikkel velger vi det billigste tilbudet fra våre tilknyttede forhandlere (tilbud som kan leveres, går foran billigere tilbud som ikke kan fås akkurat nå), regnet med pakningsstørrelsene i handelen og avrundet til hele euro, per 20. oktober 2026; prisene henter vi daglig. For kontrollpanelet avgjør først om det passer til motortypen: Der produsenten ikke oppgir hvilken type motoren er, er kombinasjonen plausibel, men ikke dokumentert. Et klikk på beløpet åpner planen med den fullstendige delelisten. Mangler en pris, står det en tankestrek i stedet for summen – en delsum ville vært misvisende i en sammenligning. Står det fra foran beløpet, mangler en opplysning, slik at bare en nedre grense gjenstår – pakningsstørrelsen for en artikkel, eller et kontrollpanel som ingen av forhandlerne våre fører i denne kjøpsregionen.

Hver rad er en ekte plan som alle kan åpne – se på den, roter den, bygg den selv:

Tillig H0 Elite går ikke opp. Med Elite-sporvekslene (avvik 15°, 12°, 9,4° eller 6,34°) og bare 30°-kurver er det ikke selvsagt at kryssingssporet og oppstillingssporet kan lukkes uten fleksispor – og i katalogen finnes det ingen motkurve til avvikesporet på Elite-sporvekselen som legger kryssingssporet parallelt igjen. Planen strander altså ikke på et hull i dataene våre, men på geometrien i systemet: Elite er et finescale-system for selvbyggere, der fleksispor er det normale. Vil du bare planlegge med katalogdeler, har du det lettere med de geometriske systemene.

Det finnes derfor ingen offentlig plan for Tillig og ingen kostnadsrad – heller ikke i §8. En beregnet deleliste som ingen har kontrollert geometrisk, ville ikke vært et tall å stole på.

Hvorfor antall deler spriker så mye

Oversikten nedenfor stammer fortsatt fra den eldre, beregnede metoden og omfatter derfor flere systemer. For kostnadstallene er det de kontrollerte planene ovenfor som teller; denne tabellen viser effekten det handler om:

Til nøyaktig samme anlegg trenger du med Atlas Code 100 mer enn dobbelt så mange deler som med Hornby. Det skyldes rasteret: 15°-kurver i stedet for 30°, kortere rette skinner. Den som bare sammenligner stykkprisen på én buet skinne, sammenligner feil tall – det avgjørende er hvor mange deler anlegget trenger.

I tillegg kommer det i nesten alle systemer tre sporvekselmotorer. Ved digital styring holder det for dette anlegget med én firekanals dekodermodul (§5.4a) – tre innebygde dekodere ville med Märklin C vært mer enn tre ganger så dyrt (rundt 115 € mot rundt 35 €). Med Kato Unitrack faller motorposten helt bort, fordi motoren er med i prisen på sporvekselen.

Fem H0-systemer er ikke med i tabellen: Peco Streamline, Peco Code 75, Peco Code 83, Shinohara og Micro Engineering har ingen faste buede skinner – der lages ovalen av fleksispor, og antall deler avhenger av radien du selv velger. Atlas Code 83 mangler fordi biblioteket vårt ikke har en enkel venstre-/høyresporveksel for det (se datahullet i §10).

De fullstendige delelistene med artikkelnumre står i det genererte sammenligningsdatasettet vårt.

Hva anlegget koster i DACH-landene (Tyskland, Østerrike og Sveits)

Priser per 20. oktober 2026 · Kilde: Modellbahn Union · Valuta: euro Én post er eldre: Prisen på den rette skinnen Piko 55201 (rundt 2 €, i Piko A) hentet vi sist 8. august 2026. Priser endrer seg. Datoen føres med i det genererte datasettet hver gang vi henter priser – opplysningen her er et utdrag derfra, ikke et årstall som er ført inn for hånd.

Regnestykket bygger på det faktiske innkjøpet: For hver post velges det passende tilbudet, og det rundes opp til hele pakninger. Dekker én pakning flere poster, kjøpes den én gang og regnes inn på alle. Hos MU er spordeler nesten alltid enkeltartikler, så det blir sjelden noe til overs – det ene unntaket står rett nedenfor.

Én post i Märklin C er en pakning, ikke en enkeltartikkel. Planen trenger tre motkurver 24224. Modellbahn Union fører ikke denne buede skinnen enkeltvis, bare i settet Märklin 20299 (4 × 24224 + 2 × 24206, rundt 27 €). Det er derfor regnet med ett sett; summen inneholder dermed en fjerde buet skinne og to 24206 som planen ikke trenger. Slik ser det faktiske innkjøpet ut, og det er derfor denne tabellen runder opp til hele pakninger. Da prisene ble hentet, meldte MU settet som «for tiden ikke tilgjengelig»; prisen står, tilgjengeligheten er et øyeblikksbilde.

Begge tabellene setter pris på samme omfang: anlegget uten digital styring. Det samme regnestykket som byggeplanen i appen bruker, gjelder for begge tabellene: spor, motorer og kontrollpanelet som sporvekslene stilles med analogt. En dekoder kommer først med når vi har en modul med pris for hvert digitalformat – og da som én modul per fire motorer, ikke som innebygd dekoder per sporveksel (§5.4a).

Det som skiller, er regnemåten. §9 tar for hver artikkel det billigste tilbudet fra alle forhandlerne vi er koblet til (tilbud som kan leveres, går foran billigere tilbud som ikke kan fås akkurat nå), mens denne tabellen holder seg til én enkelt forhandler. Begge runder opp til hele pakninger, så langt pakningsstørrelsen er registrert; der den ikke er det, regner §9 per stykk og oppgir dermed en nedre grense, mens denne tabellen heller lar summen stå helt åpen. Og en pakning som dekker flere poster, kan her kjøpes én gang og regnes inn på alle – i innkjøpene i dette datasettet forekommer det riktignok ikke for øyeblikket.

Hvilket av de to tallene som til slutt blir lavest, ligger derfor ikke fast. Altså et markedstall, ikke en handleliste.

Beløpene på denne siden er avrundet til hele euro: Forhandlerprisene svinger daglig. Den aktuelle summen for planen din ser du i delelisten i editoren.

Disse verdiene har samme skala, samme anlegg, samme region, samme valuta, samme dag (bortsett fra den ene posten ovenfor), samme forhandler og samme omfang: spor, tre motorer, ett kontrollpanel. Dermed kan de leses opp mot hverandre uten forbehold.

Det som ikke er med i summene, mangler likt for alle. Strømforsyningen står utenfor – ved analog styring trafoen, ved digital sentralen. Begge avhenger av hvor stort anlegget er, ikke av skinnesystemet, og den som kjører digitalt, har sentralen uansett. Tre ting blir lett blandet sammen her: Kontrollpanelet styrer sporvekslene (det måles i antall kanaler), trafoen forsyner med strøm (den måles i effekt, VA), og hvor mange tilkoblingsskinner et anlegg trenger, avhenger av spenningsfallet over sporlengden. Bare det første hører hjemme i denne tabellen.

To systemer mangler, begge av samme grunn. Tillig H0 Elite (Code 83) og Märklin K kunne vært priset hos samme forhandler, til henholdsvis rundt 279 € og rundt 281 €. Men for ingen av dem finnes det en plan som er kontrollert og går opp som lukket anlegg, bare en beregnet deleliste. For Elite finnes det i katalogen ingen motkurve til avvikesporet på Elite-sporvekselen som ville lagt kryssingssporet parallelt igjen (Elite er et fleksisporsystem, §9). Et tall ved siden av et anlegg som ikke går sammen slik, ville vært nettopp den typen opplysning denne siden vil unngå. Märklin K-regnestykket bruker de elektriske sporvekslene 2262 og 2263, som har motoren innebygd. Kjøper du manuelle sporveksler i stedet, trenger du motoren 75491 i tillegg for hver sporveksel.

Andre sporvidder står heller ikke i denne tabellen. Roco TT koster rundt 194 € for sin versjon av anlegget, men et TT-anlegg er mindre (1713 × 774 mm i stedet for godt og vel 2,2 × 0,9 m). Å sette tallet opp mot H0-verdiene ville få en sporviddeeffekt til å se ut som en prisfordel ved systemet. Den som velger mellom skalaer, bestemmer over plass, ikke over sporprisen. I tabellen i §9 står det derfor «annen sporvidde» i kostnadscellen i stedet for et beløp.

Alle fem er aktuelle systemer – her er det billigste altså ikke det som er på vei ut. Hadde det vært det, ville forbeholdet fra §5.5 stått her.

Tre ting du kan lese ut av dette, og som stort sett drukner i forumene:

Antall deler og pris går ikke i takt – de går til og med mot hverandre. Peco Setrack trenger færrest deler, 31, og er likevel dyrere enn Piko A med 35. Den som sammenligner systemer ut fra «hvor mange deler trenger jeg», tar feil; det samme gjør den som sammenligner dem ut fra prisen på én enkelt buet skinne. Bare det ferdige anlegget besvarer spørsmålet.

Ballast koster ekstra – og nå kan vi tallfeste tillegget, men bare halvveis. Piko A og Piko A med ballast er samme anlegg i samme størrelse; varianten med ballast koster rundt 50 € mer (+20 %). Det er tillegget sammenlignet med spor uten ballast – med vanlig Piko A kommer korkunderlag, løs ballast og lim i tillegg. Korkunderlaget kan regnes ut (Noch-kork, 3 m per pakning, rundt 17–21 €); for løs ballast (rundt 12 € / 500 g) og lim (rundt 7–17 €) oppgir ingen produsent hvor mange meter spor det rekker til. Disse to postene oppgir vi derfor som «pris kjent, mengde ukjent» i stedet for å finne på et tall. Den reelle forskjellen mellom de to variantene er altså mindre enn rundt 50 €, men hvor mye mindre, sier kildene ikke noe om.

Sporvekselposten er stor – men forskjellen ligger i sporet. Det ser man best på Märklin C og Roco geoLine. Med Märklin C koster de tre sporvekslene rundt 60 € og motorene deres rundt 60 €, med kontrollpanelet altså rundt 141 € til elektrikk og sporveksler: 47 % av summen på rundt 299 €, uten en eneste centimeter spor. Med Roco geoLine, det nest billigste av de fem, er det rundt 69 € for sporvekslene og rundt 71 € for motorene – med panel rundt 160 €, rundt 20 € mer. De rundt 43 € i forskjell mellom de to systemene ligger dermed helt i sporet, ikke i sporvekslene. Omvendt gjelder dette for deg som leser: Planlegger du mer enn tre sporveksler, forskyver du rekkefølgen i denne tabellen – og det via motorene, der stykkprisen går fra rundt 15 € (Peco) til rundt 28 € (Piko).

Kjører du digitalt, regner du enda en gang annerledes, og forskjellen er stor: Märklin tilbyr for C-sporet en innebygd dekoder per sporveksel (74462, rundt 38 € – til sammen rundt 115 €), mens en firekanals modul for alle tre sporvekslene koster rundt 35 € (Viessmann k83, §5.4a). Begge veier er gyldige, den andre er den vanlige og billigere – faktor 3,3. Modulen må passe til digitalformatet, ikke til skinneprodusenten: For Märklin C velger byggeplanen derfor Viessmann k83 og ikke Märklins egen m83 (60832, rundt 63 €), som er nesten dobbelt så dyr og ikke kunne leveres da prisene ble hentet. I summene ovenfor står ingen av dem: Tabellen sammenligner anlegget uten digital styring, fordi vi ellers ville regnet med en dekoder for en del av systemene og ikke for de andre.

Merknad om innkjøp: Planen bruker siden 25.09.2026 de vanlige sporvekslene 24611/24612 (24,3°) i stedet for de slanke 24711/24712 (12,1°). Grunnen er sporavstanden: Den slanke sporvekselen legger kryssingssporet på 50 mm, og det er svært trangt for H0 – sporavstanden mellom parallelle C-spor er 77,5 mm. Begge kan skaffes; motkurven 24224 kommer hos Modellbahn Union riktignok bare i settet 20299 (fire stykker), og enkelte poster i C-sporet står der med «leveringstid på forespørsel» i stedet for på lager.

Hva anlegget koster i Storbritannia

For Storbritannia viser vi ingen sum for øyeblikket. Ingen systemer er fullstendig prissatt der, og en sum kommer først når hver post i anlegget har en pris.

10. Hva som fortsatt mangler

For DACH har vi kostnadstall (§9): Summene i DACH-delen kommer fra Modellbahn Union. Alle de seks tilkoblede DACH-forhandlerne leverer til sammen priser på 837 artikler. For Storbritannia og USA har vi ingen sum. Dette gjenstår:

1. Hull i våre egne bibliotekdata. Da vi prissatte, la vi merke til at flere poster ikke har ekte artikkelnumre fra produsenten i det hele tatt:

• Rocoline med ballast og Roco Line: deler med de interne kodene D4, D8, D12 i stedet for et Roco-artikkelnummer – slik kan de verken bestilles eller prissettes.
• Roco Line: kombinerte numre som 40295/40296 (motor venstre/høyre) og 42616/617. Delvis løst (2026-08-10): Slike numre deles nå opp i delene sine ved prissettingen, slik at artikkelen blir funnet under enkeltnummeret (42616/617 → 42616, funnet). Det erstatter ikke ordentlig datavedlikehold, men gjør delene mulige å finne med en gang. Oppdelingen er bevisst forsiktig: 3900 D1/1 (Märklin) blir ikke rørt, fordi skråstreken der er en del av navnet. Løst (2026-10-05): Motorene er nå registrert hver for seg – 40295 for venstre og 40296 for høyre sporveksler.
• Atlas H0 Code 83: ingen enkel venstre-/høyreveksel i biblioteket (10 deler totalt). Løst (2026-10-08): 26 sporveksler og sporkryss lagt til, blant dem Snap-Switches som fjernstyrt og manuell sporveksel.
• Piko N: plassholder i stedet for artikkelnummer.

Dette sier ingenting om produsentene, bare om dataene våre – og det er arbeid på vår side. Så lenge det ikke er gjort, mangler nettopp de to Roco-systemene i kostnadssammenligningen.

2. Märklin C – ferdig. Dekoderen som manglet, var det gamle nummeret 74461; etterfølgeren 74462 er hentet inn (rundt 38 €). Anlegget bruker siden 25.09.2026 de vanlige sporvekslene 24611/24612; motkurven deres, 24224, fører forhandleren i settet 20299 (merknad i §9). Märklin C står dermed fullstendig i §9.

2a. USA uten sum. I USA henter vi ingen forhandlerpriser for øyeblikket. Derfor finnes det ingen sum for noe anlegg der.

2b. Storbritannia uten sum. I Storbritannia henter vi for tiden bare noen få sporpriser, og anlegget er ikke fullstendig prissatt for noe system. Den tilkoblede kilden Scograil fører først og fremst kontinentalt spor (Roco, Fleischmann, Kato); for anleggene med Peco- og Hornby-spor har den ikke pris på noen av postene.

2c. Märklinshop: priser ja, sum ikke ennå. Siden slutten av august er Märklinshop koblet til som en annen DACH-kilde. Der er Minitrix N Code 60 Beton fullstendig prissatt, og Minitrix samt Märklin K er prissatt bortsett fra to poster hver. Noen sum viser vi likevel ikke: Mer enn halvparten av skinnene selger butikken bare i minsteantall (som regel ti stykker), og hvor mange stykker et tilbud omfatter, er ennå ikke registrert for den (content_kind = unknown). I den oppgitte summen for DACH-delen er Märklinshop derfor fortsatt ikke med – den bygger på Modellbahn Union. Kostnadskolonnen i §9 velger derimot for hver artikkel blant alle tilkoblede forhandlere og kan der havne på Märklinshop; der pakningsstørrelsen mangler, regner den stykkvis og er da en nedre grense.

3. Ballasteringen som kostnadspost. For systemer uten ballast mangler fortsatt korkunderlag, ballast og lim i sammenligningen – rundt 7 meter spor på eksempelanlegget. Tabellen roadbed_products og mengdeberegningen er på plass, og ni artikler er nå registrert og prissatt. For korkunderlaget er rekkevidden dokumentert (Noch-kork, 3 m per pakke); for ballast og lim oppgir ingen produsent en rekkevidde i meter spor, og de står derfor uten mengde. Først da kan tabellen i §9 veksle mellom «bare spor» og «inkludert ballast». Inntil da gjelder: Tallene stiller spor med ballast opp mot bart spor, ikke mot ferdig ballastert spor.

4. Sporveksler med flere motorer – datavedlikeholdet pågår fortsatt. En treveisveksel trenger to motorer, ikke én. Delelisten teller derfor motorer, ikke sporveksler, og dekoderbehovet er en divisjon etter antall kanaler i stedet for en multiplikasjon (§5.4a).

Det som gjenstår, er kurateringen: Blant treveisveksler, doble kryssveksler og enkle kryssveksler har bibliotekene våre 67 kandidater; dokumentert og registrert er så langt to (Märklin C 24630, Piko A 55225). Alle de andre teller fortsatt én motor. Det er et bevisst valg: Undersøkelsen av Märklin C 24624 (dobbel kryssveksel) ga motstridende opplysninger – flere forhandlere skriver at motoren der allerede er innebygd, noe som ville vært en tredje situasjon som ennå ikke er modellert. Å sette et tall man ikke kan dokumentere, ville vært samme feil som en gjettet pakningsstørrelse.

For tabellene i §9 endrer dette ingenting: Sammenligningsanlegget bruker i hvert system bare vanlige venstre-/høyreveksler. Tellingen av motorer slår ut på dine egne planer så snart det finnes en treveisveksel i dem.

5. Digital styring for 2-skinnesystemer – uten sum bare ved elektromotorer. De firekanals modulene for Motorola/mfx er prissatt (m83, k83 – §5.4a). For DCC er det ESU SwitchPilot 3 (51830; rundt 43 €, fire kanaler, DCC og Motorola) og Modellbahn Unions egen åttekanals modul for motorer med dobbeltspole (rundt 30 €). Begge er kuratert, så byggeplanen viser det digitale utbyggingstrinnet for 2-skinne med et beløp – med ett unntak, som neste punkt forklarer: Alle DCC-modulene vi fører, er moduler for dobbeltspole, og seks av systemene våre har en elektromotor. Der står trinnet uten tall, fordi vi ikke fører noen passende modul – ikke fordi ingen er registrert.

6. Motortypen er registrert – men bare på få artikler. Antall kanaler på kontrollpanelene står i produsentdataene (§5.4a), og motortypen har et eget felt. Det var nødvendig fordi en dekoder eller et panel ikke passer til alle motorer: En modul for dobbeltspole styrer ingen elektromotor (Tillig 86112 for eksempel, og den bruker seks av systemene våre, blant dem Tillig Elite og Roco TT), og et panel som forventer endebryter, styrer ingen motor uten endebryter.

Det som gjenstår, er kurateringen, og den er normaltilfellet, ikke unntaket: Av 27 motorartikler har så langt seks en dokumentert byggemåte. Der den mangler på en av de to sidene, utelukker vi derfor ingenting – men vi kaller heller ikke kombinasjonen kontrollert. I kostnadskolonnen betyr det konkret: Fire av de fem H0-systemene får det billigste panelet som plausibelt styrer motoren deres (Roco 10521 uten krav om endebryter, rundt 21 €); bare Peco Setrack har en dokumentert dobbeltspole og får derfor Märklin-panelet som beviselig passer (72720, rundt 22 €). Utenfor H0 får Tillig TT Bettungsgleis (83960) og Märklin I (5625) det samme panelet: Begge produsentene oppgir motoren sin som dobbeltspole med endebryter. Omvendt utelukker en dokumentert «elektromotor» virkelig: Hos Tillig Elite og Roco TT faller enhver modul for dobbeltspole ut av utvalget. Samme regel som for ballast og lim (punkt 3): heller et navngitt hull enn et oppdiktet tall – men heller ingen utelukkelse ut fra uvitenhet.

7. De andre regionene. For Storbritannia og USA har vi foreløpig ingen sum (punktene 2a og 2b).