Stigning og toglengde

Hva kontrolleres? Om toget ditt klarer stigningen. Det regnes med lokets trekkraft – begrenset av adhesjonen mellom hjul og skinne – mot motstanden i hele toget: rullemotstanden til hvert kjøretøy, stigningen under hvert kjøretøy og kurvemotstanden. Toget skyves da gjennom hele stigningen, over hver kjørbar gren ved sporvekslene og oppover i begge retninger; avgjørende er den ugunstigste posisjonen. Det er ★-toget i togprofilen din som kontrolleres (om du vil, alle tog). Uten egne tog regner kontrollen med et erstatningstog ut fra toglengden: godstog med diesellok og lukkede godsvogner, fjerntog med elektrisk lok og personvogner, lokaltog av motorvogner.

Hvorfor er det viktig? Toglengde og mulig stigning henger direkte sammen: Hver vogn og hver prosent stigning koster trekkraft. Et enkelt lok klarer et bratt oppstillingsspor, hele godstoget klarer ikke den samme stigningen. Og modellok begynner å slure allerede ved omtrent halvparten av den målte maksimale trekkraften – derfor regnes en stigning først som trygg når halvparten av trekkraften er til overs. Tommelfingerregler for H0: Et lok alene klarer 4–5 %, ti korte godsvogner går ved 2–2,5 %, ti personvogner ved 2,5 % bare så vidt, og med 15–20 personvogner holder man seg helst under 1,25 %.

Slik retter du det: Funnet oppgir to tall: hvor mange vogner som trygt kommer opp, og hvilken stigning du måtte senke de bratteste stedene til. Andre muligheter: et lok til (dobbelttrekk eller skyvelok), et lok med heftringer eller et tyngre lok. Ved siden av kontrollen «Stigning», som måler mot grenseverdien i planen din, sier denne kontrollen om toget ditt klarer stigningen – begge funnene kan stå på samme sted.

Tall og standardverdier: «Trygt» betyr med 50 % reserve, under det «så vidt» (advarsel), uten reserve «for bratt» (feil). Friksjonskoeffisient 0,12 uten og 0,30 med heftringer, rullemotstand 2 % (hagejernbane 3 %). Vognvekt ut fra lengden over buffere etter NEM 302 (H0 0,40 g per mm, med praktisk tillegg 0,45 g), lokvekt etter loktype (H0 diesellok og elektrisk lok 450 g). Kurvemotstand etter John Allen, regnet om til sporvidden. Heftringer: ja for europeiske, nei for amerikanske skinnesystemer. Dette er anslag med stor spredning – mer nøyaktig blir det med din egen måling i togprofilen («loket mitt trekker høyst N vogner over X %»).