Stasjon uten navn

Hva kontrolleres? Om en sporgruppe som plankontrollen gjenkjenner som stasjon, allerede har et navn – altså er knyttet til et driftssted. Plankontrollen gjenkjenner fortsatt slike grupper, men viser dem ikke som merknad: Den teller dem øverst som en åpen opplysning («stasjon antatt»). Selve spørsmålet stiller verktøyet «Drift» (knappen «Stasjon funnet – gi den navn?» i planen).

Hvorfor er det viktig? Stasjonsgjenkjenningen er en heuristikk: Den ser parallelle spor ved sporveksler og slutter av det at det er en stasjon. Noen ganger tar den feil – en dobbeltsporet fri strekning ser ovenfra ut som en stasjon, mens en sekkestasjon uten parallelt spor ikke gjør det. Så lenge gruppen ikke har navn, må plankontrollen gjette, og meldingene heter «gruppe 2» i stedet for «Skogheim». Gir du stedet et navn én gang, blir driftsmerknadene knyttet til det presise stedet – og koblingen blir stående også når planen beregnes på nytt.

Slik retter du det: Bekreft forslaget i verktøyet «Drift» og gi det navn – som «Stasjon», eller som «Skyggestasj.» hvis tog settes fra seg der i stedet for å betjenes. Det lønner seg dobbelt: En skyggestasjon med navn avslutter samtidig merknaden «Skyggestasjon mangler». Er det ikke noe driftssted i det hele tatt – for eksempel en dobbeltsporet fri strekning – velger du «✗ Ingen». Da forsvinner ikke bare denne merknaden, men «Omløpsspor» og «Sporvekselretning» lar også denne gruppen være i fred for godt. Verktøyet «Drift» kommer snart.

Tall og standardverdier: Alvorlighetsgrad: merknad, ingen terskel. Ett funnsted per gjenkjent gruppe. Sporgrupper som ligger spredt over flere nett som er atskilt fra hverandre, melder ingenting – de er ikke ett enkelt sted.